Musikk:Knirkefritt

Please enable Javascript and Flash to view this Flash video.
Få sangar kan ta på seg æra for å gjere meg sentimental og våt i augekroken. Men denne har gjort det fleire gongar. Høyrte den først i julefilmen “Love Actually”, som eg vanlegvis plar sjå kvar jul. I år har det ikkje vorte noko av det – men sangen kan eg altså spele så mykje eg vil.

BOTH SIDES NOW

Rows and floes of angel hair
And ice cream castles in the air
And feather canyons evrywhere
I’ve looked at clouds that way

But now they only block the sun
They rain and snow on evryone
So many things I would have done
But clouds got in my way

I’ve looked at clouds from both sides now
From up and down, and still somehow
It’s cloud illusions I recall
I really dont know clouds at all

Moons and junes and ferris wheels
The dizzy dancing way you feel
As evry fairy tale comes real
I’ve looked at love that way

But now it’s just another show
You leave em laughing when you go
And if you care, don’t let them know
Don’t give yourself away

I’ve looked at love from both sides now
From give and take, and still somehow
It’s loves illusions I recall
I really dont know love at all

Tears and fears and feeling proud
To say I love you right out loud
Dreams and schemes and circus crowds
I’ve looked at life that way

But now old friends are acting strange
They shake their heads, they say I’ve changed
Well somethings lost, but somethings gained
In living evry day

I’ve looked at life from both sides now
From win and lose and still somehow
It’s lifes illusions I recall
I really dont know life at all

I’ve looked at life from both sides now
From up and down, and still somehow
It’s lifes illusions I recall
I really dont know life at all

Eg likar musikkvideoane til Goldfrapp – og musikken sjølvsagt. Det er ein god “driv” i melodiane. Litt som The Ting Tings. Litt som Melody Club. Sjølv om eg er glad i gitarar, er det av og til heilt unødvendig for å trylle fram gode songar.

OOH LA LA
Please enable Javascript and Flash to view this Flash video.

NUMBER 1
Please enable Javascript and Flash to view this Flash video.

A&E
Please enable Javascript and Flash to view this Flash video.

Please enable Javascript and Flash to view this Flash video.Hello Saferide er ei dame med finurlege tekstar. Ikkje like finurlege og rare som Regina Spektor, men rare ‘lell. Denne songen kom eg over på den ferske klypp-og-lim-bloggen til Arild, Lygekors på halsen. Denne søte heisfilmen passar fint til den skjønne svenske dama.

Teksten:

People are like songs, it’s true
Some seem dull at first, but then they grow on you
Me, I’m like Can’t get you out of my head
Annoying at times, but I make you want to dance
But you are the only one I’ve met who’s God only knows
I liked you the first time I met you, and it grows, and grows, and grows.

People are like songs, I’ve been told
Some will claim your ears, but you never hear a story unfold
Old radio gaga, or your highschool friends
remind you of things, when you were someone else
And God only knows and you paired up as two
As the turns of the seasons, you come and go
I can never claim control of either of you,
you’re too sweet to be just mine alone
And I try to stay humble over the fact
that sometimes, when the time is right
you will pass my door, the crescendo comes
and
God only knows and you have the sad similarity
that every time it’s over, I want to press play again
but the only difference appears to be
I can force it on one of you, and on the other I can’t

Eigentleg høyrer eg ikkje så mykje på komplette album.

Det er ofte så mykje enklare å plukke ut gullhits frå ei og anna plate. Men det skjer altså. Nokre gongar. At eg finn heile plater som eg legg min elsk på. Her er dei ti platene eg likte best i året som snart er omme. I tilfeldig rekkefølgje.

Stil: Alternativ
Utgitt: Juni, 2008
Plateselskap: Capitol
Tre på topp: Vid spilum endalaust, Med sud í eyrum, Inní mér syngur vitleysingur

Med jamne mellomrom tryllar dei fram tonar og melodiar som får sjølv store sterke menn til å grine. Islendingane veit å lage heilt, heilt spesiell musikk. Ikkje nok med at dei klarar å lage eit spesielt lydunivers med instrument som allereie eksisterer. Dei lagar eigne instrument – og eit eige språk. Eit språk eg likar å tenkje på som “litt nynorsk”. Herleg er det i alle fall.

SIGUR RÓS – INNÍ MÉR SYNGUR VITLEYSINGUR
Please enable Javascript and Flash to view this Flash video.

Stil: Pop
Utgitt: Mars, 2008
Plateselskap: EMI
Tre på topp: Stars, Headlines, Only Just Begun

Eg høyrte ho for første gong mars 2007, då ho var oppvarmar for Sivert Høyem & The Volunteers i Måløy. Ei, på det tidspunktet, heilt ukjend syngedame trollband publikum med si vakre røyst og gode pianospeling. Fleire tilfeller av gåsehud og gode frysningar fekk meg til å punge ut for å høyre ho att, då ho spelte på Bergenfest i år. Plata hennar er fantastisk. Live er ho, om mogleg, endå meir fantastisk. Har du høve til å slenge deg med på ein konsert med denne dama, bør du ikkje nøle med å sei “Ja!”.

INGRID OLAVA – ONLY JUST BEGUN
Please enable Javascript and Flash to view this Flash video.

Stil: Alternativ
Utgitt: Mai, 2008
Plateselskap: Beggars Banquet
Tre på topp: Blank Slate, Mansion On the Hill, About Today

Det er noko med sensuelle, mørke mansrøyster som slår så å sei alt når det kjem til kategorien “god nattmusikk”. Og The National, eit funn frå eks-bloggen Indiebloggen, er rangert blant dei beste blant desse. Skal vi sei – Madrugada – men i ein litt meir optimistisk tone? Dette er ei plate der bandet har samla demoar og live-innspelingar. Ein av grunnane til at eg likar så godt å henge på baren Biskopen, er fordi dei spelar, nettopp, The National.

THE NATIONAL – MANSION ON THE HILL
Please enable Javascript and Flash to view this Flash video.

Stil: Alternativ
Utgitt: September, 2008
Plateselskap: BMG/Arista
Tre på topp: It’s My Own Cheating Heart That Makes Me Cry, Daddy’s Gone, Flowers and Fotballs Tops

Eg har ikkje noko særskilt langt forhold til Glasvegas. Dei snubla først inn i livet mitt då eg, til ei forandring, fekk med meg Lydverket på NRK. Meir enn nokre tonar frå “Daddy’s Gone”, skulle eigentleg ikkje til før eg punga ut for heile plata. God, god rock. Ikkje spel musikken deira i hel. Den er for god til å dytte vekk i overspelingsbunken.

GLASVEGAS – IT’S MY OWN CHEATING HEART THAT MAKES ME CRY
Please enable Javascript and Flash to view this Flash video.

Stil: Rock
Utgitt: Januar, 2008
Plateselskap: Malabar Recording Company/EMI
Tre på topp: Honey Bee, Valley of Deception, The Hour of the Wolf

Den aller, aller siste plata til Madrugada er skrive inn i historia. Og etter tradisjonen er plata sjølvsagt mørk. Mørk, men likevel oppmuntrande i form av gode takter og ein herleg vokal servert av Sivert Høyem. Ein av dei sannsynlegvist beste mannlege vokalistane i dette landet. Songen “Honey Bee” framkallar gode kriblingar. (Heldigvis er ikkje syngedama i videoen med på studioinnspelinga.)

MADRUGADA – HONEY BEE
Please enable Javascript and Flash to view this Flash video.

Stil: Alternativ
Utgitt: Januar, 2008
Plateselskap: XL
Tre på topp: A-Punk, Cape Cod Kwassa Kwassa, Walcott

Karane med dei merkelege sangtitlane, dei merkeleg kombinerte komposisjonane, dei kjappe rytmene. Dei er i ein heilt eigen sjanger. Plutseleg vrir dei songen over i ei heilt anna rytme. Ein anna koring – med nye kombinasjonar og andre tonar. Hadde andre fått i oppgåve å lage musikk med dei same instrumenta, kunne det lett blitt kaos. Det er absolutt spanande å sjå kva desse folka eventuelt kjem til å produsere vidare. Bandet osar av nyskaping.

VAMPIRE WEEKEND – A-PUNK
Please enable Javascript and Flash to view this Flash video.

Stil: Rock
Utgitt: Mai, 2008
Plateselskap: Sony BMG Music Entertainment
Tre på topp: That’s Not My Name, Shut Up and Let Me Go, Great DJ

Dette er musikken du mest sannlegvis har høyrt på fjernsyn, på Hennes & Mauritz eller på radioen. Kjappe takter. Få strofer. Veldig “komærsj” musikk som lett klistrar seg til både det eine og det andre – mest til rockefoten. Anten elskar du dei – eller så hatar du dei. Trur eg. Eg elskar dei. Fantastisk musikk å danse til! Minner meg om Surferosa.

THE TING TINGS – THAT’S NOT MY NAME
Please enable Javascript and Flash to view this Flash video.

Stil: Alternativ
Utgitt: September, 2008
Plateselskap: RCA Records/Sony BMG Music Entertainment
Tre på topp: Sex On Fire, Use Somebody, I Want You

Denne plata trur eg lett føyer seg blant “klassikarane”. Ein miks av Elbow, Travis, Okkervil River og kanskje Foo Fighters. Gitarmusikk – noko kjapt – noko “slapt” (les: roleg og fint). Kristin var flink til å spele plata så å sei heile Scrabble-kvelden hjå ho for litt sidan. Men vi rakk ikkje å verte lei av tonane av den grunn. Eg elskar den håse røysta til vokalisten. Prøv Kings of Leon, seier eg berre.

KINGS OF LEON – SEX ON FIRE
Please enable Javascript and Flash to view this Flash video.

Stil: Alternativ
Utgitt: Juni, 2008
Plateselskap: Captiol
Tre på topp: Lovers In Japan / Regin of Love, Viva La Vida, Strawberry Swing

Dette er bandet som eg skal sjå og høyre når dei kjem til Bergen neste sommar. Coldplay produserer rett og slett klassikarar jamt og trutt. Og sjølv om det ikkje er så mange openlyse klassikarar på denne plata (for meg), så er det likevel mykje godt for øyra. Men klassikarane openberer seg kanskje etterkvart? Dette er jo eit band som utstyrer seg med songar som gjerne vert betre og betre for kvar gong du høyrer dei. Så. Vi får snurre dei eit par gongar ekstra og høyre.

COLDPLAY – LOVERS IN JAPAN
Please enable Javascript and Flash to view this Flash video.

Stil: Rock
Utgitt: Oktober, 2008
Plateselskap: Big Brother Recording Ltd.
Tre på topp: Waiting for the Rapture, The Nature of Reality, Falling Down

Tidlegare kunne eg ikkje fordra desse karane. Verkeleg ikkje. Like lite som.. vel. Michael Jackson (aldri likt han, men innser no at han faktisk har god musikk. Utan at eg faktisk kjem til å ha han på spelelista mi likevel. Prinsipp.) Eg meinte dei berre var wannabe-Beatles-band. Og det kan ein for så vidt sei. Men dei har vidareforedla rocken. Tradisjonelt, men likevel modernisert. Så, takk Oasis. Det tok litt tid – men eg innser no at de er gørrgode. Eg har lasta ned dei gamle slagerane dykkar òg.

OASIS – WAITING FOR THE RAPTURE
Please enable Javascript and Flash to view this Flash video.

Og herlege plater – som ikkje nødvendigvis er frå 2008:

Feist – The Reminder (april 2007)
Miracle Fortress – Five Roses (juli 2007)
Infadels – Universe in Reverse (juni 2008)
The Fratellis – Costello Music (oktober 2006)

Please enable Javascript and Flash to view this Flash video.
Silence the cry stepping back further
Escape from the mind , my mind
Twisting inside looking for shelter
Find the divide in me

It takes my Breathe away

Please enable Javascript and Flash to view this Flash video.
Show me the dirt pile
And I will pray that the soul can take
Three stowaways
Vanish with no guile
And I will not pay
But the soul can wait
The soul can wait

Show me the dirt pile
And I will pray that the soul can take
Three stowaways
In a passion it broke
I pull the black from the grey
But the soul can wait
I felt you so much today…

Please enable Javascript and Flash to view this Flash video.
Eg elskar røysta til Ingrid Olava. Høyr då!

Please enable Javascript and Flash to view this Flash video.

Først etter dei hadde gått kvar for seg, vart The Zombies verkeleg populære.

I dag er dei hovudsakleg kjend for dei tre største hit-ane “She’s Not There” (1964), “Tell Her No” (1965) og “Time of the Season” (1969). Men utanom Beatles, og kanskje Beach Boys, skal det faktisk ikkje ha vore mange rockeband på midten av sekstitalet som skreiv så fine songar som The Zombies.

Bandet vart etablert i London tidleg på 60-talet, utan at dei starten hadde planar om å verkeleg satse på musikken profesjonelt. Inntil dei vann ein lokal konkurranse, der dei fekk høve til å spele inn ein demo som skulle bli lagt fram til vurdering hjå eit plateselskap. Songen “She’s Not There” sikra dei ei kontrakt med Decca – og enda opp som debutsingelen deira. Resultatet klatra opp til topp tjue i heimlandet – og heilt til ein andreplass i statane.

Faktisk var det slik karrieren vart vidare òg. Gruppa hadde meir lukke på andre sida av havet enn på heimebane.

I 1965-66 ga gruppa ut ei rekkje songar med tilsvarande kvalitet som dei før hadde skrive og komponert seg fram til – utan hell. Ingen av songane slo gjennom.

I 1967 hadde det framleis ikkje kome fleire hit-ar på merittlista til The Zombies, og kontrakta var i ferd med å skli ut av henda deiras. Dei signerte ein avtale med CBS om å lage eit siste album – Odessey and the Oracle. At det skulle bli det siste, var noko dei visste allereie før dei gjekk i studio.

Albummet gjekk så å sei usett, og uhøyrt, gjennom England, og vart berre lansert i USA fordi Al Kooper hadde gjennomført god og målretta lobbyverksemd. Året hadde vorte 1968 – og gruppa hadde splitta opp. Ironisk nok var det no “Time of the Season” frå CBS-plata verkeleg vart ein hit. Bandet valte derimot ikkje å gjere comeback. Noko som førte til at fleire falske “The Zombies” prøvde å mjølke tomromet etter bandet som i det store og det heile var uheldige med timinga.

Men Zombies utretta likevel ein del i si tid. Musikken deira har inspirert både The Doors, The Byrds, The Left Banke, The Kinks og mange fleire. Og i ettertid har musikken til gruppa og vorte skrapa saman frå alle krikar og krokar, pussa og gnikka på, for så å vorte gitt ut på ny.

Please enable Javascript and Flash to view this Flash video.

Denne var roleg, taktfast og rett og slett berre … kul! (Ja, eg veit å få sagt det.) Diverre var dette det beste alternativet framfor dårlege live-opptak.

Please enable Javascript and Flash to view this Flash video.